Dette er et prosjekt det ikke er mulig å si nei til. Å være sammen med folk som interesserer seg for det samme som deg og ha muligheten til å fokusere på ett prosjekt over lengre tid, har vært unikt. Dette med vårløsningen var tidsmessig lurt planlagt. Jeg trodde kanskje det var litt tidlig, men denne følelsen av at det er nå det skjer, det kommer nye fulger hele tiden, alt forandrer seg fra dag til dag.Dette livet som kommer med våren hvert år, det overrasket meg hvor sterkt det ble for hele opplevelsen, sammen med den kraftige snesmeltingen. Det renner og drypper overalt. Jeg har vært opptatt av bekker og rennende vann. Et element som jeg har konsentrert meg om er drypping og de rytmiske strukturene dette skaper. Det startet på isbreene og det har fulgt meg gjennom alle dagene, nærmest som et prosjekt i prosjektet.

Et annet utgangspunkt for meg, har vært å tenke seg hvordan et lydlandskap kan ha vært for 100 år siden. Å prøve å komme bort fra steder hvor vi hører kulturlyder, men ikke puristisk. Det ble veldig tydelig for meg da jeg kommer over motormuseet og begynte å fantasere om hvilke kulturlyder Grieg kunne ha hørt, og  spesielt en skipsmotor fra 1907, som kunne ha vært den mest moderne kulturlyden han kunne muligens ha hørt. Jeg interesserer meg for kulturlydenes utvikling.

Et kontor idag lyder helt anderledes enn et kontor for bare 20 år siden. Mens naturlydene er mye det samme, er kulturlydene radikalt forskjellige. Å høre på en gammel kulturgjenstand blir som en tidsreise. Ikke det at jeg ønsker å rekonstruere et historisk lydlandskap, men jeg tror tror Grieg var et menneske som gikk mye og ble inspirert av natur. Det var en viktig del av det naturromantiske bildet som bygget Norge. Noen av stykkene hans er veldig konkrete, mens andre er mer abstrakte fortolkninger, det er spennende for meg hvordan jeg går videre, hvordan jeg skal bruke lydmateriaet jeg har samlet. Jeg er en signalprosessor, jeg liker å kna godt i lydene mine etter at jeg har tatt dem opp.

Jeg ønsker å bruke denne prosessen til å finne nye strategier for å jobbe videre med materialet, å være åpen for de innfallene som kommer.

Jeg tror deltagerne i Sleppet er blitt kjørt sammen som en  gruppe, med en felles bevissthet om lydene vi er interessert i. Vanligvis har vi kommet til et sted og alle har spredd seg og gått hver til sitt, men vi har også opplevd noen øyeblikk med felles tanke og ønske om å ta opp akkurat den samme lyden. Som da vi kom på Utvær og alle skjønte at den spesielle lyden av vinden i kabelen var unik for stedet og alle satte seg ned momentant og ville ta den opp. Det samme skjedde oppe i fyret, da alle ville ta opp lyden av den roterende linsen. Det er ikke slik at én kan ta opp lyden slik at de andre kan få den av vedkommende etterpå.

Alle har sine metoder og sine ører og hører etter forskjellige ting med sitt utstyr. Jeg har likevel en halvveis avtale med Jana om at hun kan få noen dryppelyder av meg, hvis jeg får noen brak fra snørasene hun tok opp på Brenndalsbreen. Men jeg er ikke helt sikker på om det egentlig går... Hvis jeg kommer til å bruke en av noen andres lyder i en komposisjon, så blir det feil. Jeg må kjenne hele historien til lyden. Selv om jeg har jobbet med lyder fra arkiver og CD'er, meneer jeg at man er mye nærmere på lyden når man har gått hele proessen, funnet lyden, tatt den opp med sitt eget utstyr, båret hjem, passet på den, det fører med seg en annet ydmykhet og respekt for lyden. Lydens originale plassering er også viktig for meg. Jeg tar det stedet med meg inn i komposisjonen.

Jeg tenker orkestrering når jeg ute på jakt etter lyder. Jeg vet at jeg må ha banke-aktige lyder, blåse-aktige lyder, skrape-aktige lyder, slik at jeg kan instrumentere, nesten som et klassisk orkester, med slagverk, blåsere og strykerinstrumenter.
På denne turen er det litt enkelt sagt slik at fugler og vind er blåsere, drypping er slagere og strykerne er is og endel fremprovoserte lyder med is og sten-skraping.

Noe som har vært veldig bevistgjørende på denne turen, har vært å opplever hvordan kulturlydene overtar mer og mer av våre vernede områder. Moderne teknologi og den lyden den har, overtar mer og mer av vårt landskap.I Sandane kunne vi ganske lett finne fine områder uten kulturlyd, mens vi i Bergen må kjøre halvannen til to timer ut av sentrum. Selv da er det nesten umulig å gjøre opptak om dagen, for det er alltid en bil eller et fly eller en traktor eller et eller annet. Å finne områder i Norge som er frie for kulturlyd er veldig viktig i en lydvernestrategi som vil gjøre oss til bedre mennesker. Det er ikke en tanke om dette i det hele tatt i et miljøvernperspektiv.

Den opplevelsen som sitter best  er vår morgentur til Lysekloster, hvor vi sto opp klokken halv fire og dro ut i skogen og hørte på fuglesangen når den våknet. Den intense sangen som var der i sollysningen, som dempet seg i løpet av de to timene det gikk til det ble skikkelig dag. Helt fritt for bil og fly, flyene begynte klokken halv syv og da var vi ferdige. Det var en veldig sterk opplevelse. Vi var der dagen før på research, og da var det masse bilder og traktor og fly, så hvis man bare velger en litt spesiell døgnrytme, så har man fremdeles muligheter.
 
Sleppet er Grieg 07s kunstneriske hovedsatsning. Utstillingen vises i Oslo 29.9 - 14.10 i Møllergata 13